Monstrations’ Banners

Monstrations Bannere på Tromsø Kunstforenings fasade. WE AREN’T COMPLAINING ABOUT ANYTHING AND EVERYTHING IS JUST GREAT, REGARDLESS OF THE THE FACT THAT WE HAVE NEVER BEEN HERE AND DON’T KNOW ANYTHING AT ALL ABOUT THIS PLACE. (Vi klager ikke på noe og alt er helt fint, til tross for at vi aldri har vært her før og ikke vet noe om dette stedet i det hele tatt.)
(organisert av Artyom Loskutov og Maria Kiselyova) er mobiliseringer der deltakerne roper og holder opp absurde slagord som “Ha bart!”. Monstrations har siden starten i deres hjemby Novosibirsk blitt en populær “sjanger” flere steder. De kombinerer formen fra politisk aktivisme og lovlige, harmløse slagord, noe som forvirrer myndighetene.
Rebel Karaoke, 2011-2013, interaktiv videoinstallasjon

Rebel Karaoke er en audiovisuell installasjon. Her møter man filmopptak fra demonstrasjoner og politiske markeringer i Russland og fra andre steder i verden hvor behovet for å markere et tydelig politisk standpunkt de siste årene har blitt vekket på nytt. Protestene og demonstrasjonene blir her gjort til karaokevideoer. Man får som betrakter selv muligheten til å handle, til aktivt å vise solidaritet med mennesker et annet sted i en annen situasjon. Man får sammen med dem rope ut deres progressive politiske slagord. Verket utfordrer den som ser det, og som deltar, til å bli en av demonstrantene – dermed inntar man også et politisk standpunkt.
Art Activism

Art Activism (in comics) er en serieroman om nylige hendelser i Moskva. Engelsk oversettelse og trykk laget for denne utstillingen. 2. etg.
///////////////////////////////////////////////////////////////////////PROSESS
The Chto Delat? Newspaper Archive

Sted: Tromsø Kunstforening, Re-reading room
Chto delat / What is to be done har siden 2003 vært utgiver for et tidsskrifter. Redaktører for tidsskriftet er Dmitry Vilensky og David Riff i sammarbeid med arbeidsgruppen Chto delat. Tidsskrifet er to-språklig (russisk og engelsk), blir gitt ut med ulike mellomrom (som regel hver andre måned), og består av mellom 16 og 24 sider i A3-format. Opplaget på mellom 3 og 9000 er distribuert som en gratisavis til kulturarrangement og kunstutstillinger. En visuell dokumentasjon av produksjonen og distribusjonen av avisen finnes i Arts Projects-seksjonen her.
Hver utgave av avisen tar opp tema eller problem som er sentral i søken etter nye politiske perspektiver, og hvordan påvirkning disse har på kunst, aktivisme, filosofi og kultur. Så langt har avisen hatt et fritt format, avhengig av temaet utgaven tar opp. Utgivelsene har ikke innholdt kunstkritikker eller –omtaler, men heller fokusert på situasjonen i Russland og forsøkt å knytte denne til en bredere internasjonal kontekst. Bidragsytere er både kunstnere, kunstteoretikere, filosofer, aktivister og skribenter fra Russland, det vestlige Europa og USA.
Plan of Escape from the Donetsk Region

Roman Minin er best kjent for sitt ikoniske verk “Homer” (Perm) og “SnowDen” (Re-Public/Re-Aligned, Helsinki). Han arbeider med ulike sjangre, fra grafikk, hvor sorgen av tapet av gruvekulturen i hans hjemby Donetsk står sentralt, til gatekunst og oljemaleri.
///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////PROSESS
Translit

ble grunnlagt i 2005, og er en antologi for litteratur og kritikk og et publiseringsfellesskap av poeter, filosofer og humanister. De setter søkelys på ulike konfliktområder innenfor moderne litteraturteori og litterære prosesser.
Pussy Riot
Ekaterina Samutsevich hadde erfaring fra Moscow Power Engineering Institute og et forsvarsfirma bak seg, da hun bestemte seg for å studere kunst. Hun var et av kjernemedlemmene som startet Pussy Riot i 2011. Av de tre medlemmene av Pussy Riot som ble tiltalt etter aksjonen Mother of God, Drive Putin Out, var hun den eneste som slapp fengselsstraff, men fremdeles er hun nektet utreise fra Russland.
”Jeg er født i Moskva 9. august 1982. Etter jeg var ferdig med videregående skole i 1999 begynte jeg på Moscow Power Engineering Institute, og var ferdig uteksaminert i 2005. Jeg jobbet i et forsvarsselskap i to år før jeg sa opp jobben og ble immatrikulert ved Rodchenko School of Photography and Multimedia (Moskva). Jeg var ferdig med studiene der i 2009. Da jeg bega meg inn i den praktiske kunstverden, var det først og fremst aktivisme som ble mitt område. Høsten 2011 ble jeg medlem i, og en av grunnleggerne av, Pussy Riot – en ide som allerede hadde tatt form i 2010.”
Nadya er født i Norilsk i 1989, den 7. november (den russiske revolusjonsdagen). Etter å ha gjort ferdig videregående skole, flyttet hun til Moskva og begynte ved fakultet for filosofi på Moscow State University. Etter fire års studier tok hun et såkalt «academ» (en pause fra studiene på grunnlag av personlige årsaker) for å fokusere fullt på kunsten. Siden slutten av 2007 hadde hun involvert seg aksjonisme og samtidig studert kunst. I 2011 ble hun medlem i, og en av grunnleggerne av, Pussy Riot. Masha er født i Moskva 6. juni 1988. Etter å ha gjort ferdig videregående, jobbet hun i den frivillige organisasjonen «Danilovtsy» (som hovedsakelig hjelper mentalt syke barn på sykehus). Hun var en av koordinatorene i kampanjen for å bevaringen av Utrish nasjonalpark, og ble på den måten knyttet til Greenpeace. Før hun ble arrestert studerte hun journalistikk og skrev også poesi. Sammen med oss ble Masha også en del av medstifterne av Pussy Riot.
Vi møttes med ugjevne mellomrom i 2008, og etter dette møttes vi fast for å snakke om tema som opptok oss. Selv om ikke konseptet og navnet ‘Pussy Riot’ eksisterte i 2010, ønsket vi allerede da å starte en feministisk gruppe for å jobbe med aktuelle politiske saker i det offentlige rom. I 2011, da den politiske situasjon nådde et kokepunkt (med det riggede Duma-valget og de gjentagende protestmarsjene), bestemte vi oss for å gjøre noe. I september samme år ble gruppens konsept, navn og uttrykk definert. I oktober 2011 startet våre illegale performancer på undergrunnsbaner og på taket av trolleybusser, der vi oppfordret folk til å gjøre som på Tahrir-plassen («do a Tahrir») på den røde plass i Moskva. Vi har gitt ut fem videoverk [nå seks, https://www.facebook.com/PerpetualMobile.org/posts/628688690483974, ed.]. De blir alle sammen regnet som «ekstremistiske».